Beachparty, anyone?

"Det er midnattssol og solen går ikke ned i dag," sto det på Storm.no i går. Gjett om. Bildet under, tatt klokka 00.38 utenfor Reine sør i Lofoten, sier i grunnen alt. 

Er ankommet Brustranda Sjøcamping i nærheten av Valberg, godt unna trafikkerte E10, etter 74 km på sykkelen. Og hvilken nydelig plass også dette er. 

Man snakker om at Lofoten er stedet for postkort -og panoramabilder, med sandstrender, stupbratte fjellvegger og trange fjordarmer med små grupper av bosetting. You bet. Kunne tatt ørtenhundreogfjaksen bilder av herlighetene, men siden dette er en god gammeldags tekstblogg, får det holde med et par små drypp. 

Dagen begynte etter litt for få timer på øyet i turistperlen Reine, det idylliske fiskeværet som ligger så malerisk plassert ved foten av Lofotens kanskje mest populære fjell, Reinebringen. Fjellet fikk stå i fred for oss i denne omgang. 

Tettstedet med Norges korteste stedsnavn, Å, aller lengst syd, fikk heller ikke besøk, ferden gikk derimot nordover gjennom Moskenes kommune, kjent også for Moskenesstrømmen, omtalt som en av de kraftigste havstrømmer i verden. Det sies at båter med opptil 10 knops fart ikke greier å forsere den motstrøms.

Dette er kommunen som gjerne fortatt vil bli "gift", men som det kan virke som om ingen vil ha. Det er nok en fordel, her som ellers, at litt penger er inne i bildet. Det kan gjøre at en fremstår som litt mer attraktiv. Så kan man mene hva man vil om dét, men god råd er i hvert fall ikke akkurat Moskenes sitt største salgsargument, skal man tro media.

Nabokommunen Flakstad var neste, de har vært tvangsgiftet med Moskenes før (i 1964). Ryktene forteller om 12 års krangel før Stortinget omsider godtok separasjon.

Akk, ja. Flakstad. Skilsmissekommunen. 

Her ligger Nusfjord, et av Norges eldste og best bevarte fiskevær. men her er også kommunesenteret Ramberg, som byr på en av Lofotens aller flotteste strender. Skru opp varmen 10 grader, og den hadde vært ideell for et beachparty. 

Fantastiske Rambergstranda. Stort beachparty-potensiale. 

Mitt reisefølge, fortsatt like utrent, (men det kommer seg), fikk lov å "stå han av" i Ramberg etter 25 km på sykkelen, og ta ei lita jukseetappe med bussen, til Leknes. Og da var vi plutselig i en ny kommune: Vestvågøy. Etter en bedre bensinstasjonsmiddag og litt bunkring i Leknes, hev hun seg på sykkelen igjen og ble med de siste 17 kilometerne til bestemmelsesstedet. Med til sammen 42 km sykling med 10 kilos sykkelvesker synes katten det sto respekt av prestasjonen. 

Vestvågøy, ja. Her ligger Nordlandssykehuset Lofoten, og herfra kommer egentlig han Mini Jacobsen, han med saltoen som spilte 65 landskamper for Norge. 

Her ligger også det sjarmerende fiskeværet Stamsund, men det hadde blitt en omvei, så nedom der rakk dessverre ikke The Cat denne gangen.
Vestvågøy er berømt for strendene sine. Stranda Utakleiv, for eksempel, er kåret til Europas mest romantiske badestrand. Men den ligger også dessverre far off course for en syklist, en 20 minutters biltur i feil retning ble for drøyt på denne sykkelturen.

Vel ankommet Brustranda Sjøcamping er sykkelfølget innlosjert i ei flott oppgradert hytte rett ved vannkanten. I sannhet en idyll ved hav og fjell. 

Et ørlite glass Prosecco, medbragt fra polet på Leknes, synes å være på sin plass.

I morgen går sykkelturen videre nordøstover, til Lofotens "hovedstad" Svolvær, med et innlagt stopp i "forstaden" Kabelvåg. Og tenk, det er fortsatt ikke meldt regn av betydning.

The Cat avslutter dagens epistel med å heve glasset til deg som leser dette, og sier: God St.Hans!

Ny venn på Brustranda Sjøcamping.
Også kjent som måsegget som overlevde.